Norsk Monitor-prosjektet startet opp sommeren 1985 som en omfattende samfunnsundersøkelse med et sosiokulturelt verdisegmenteringsperspektiv. Undersøkelsen har siden blitt gjennomført annethvert år og har utviklet seg til en sentral kilde for analyse av nordmenns verdier, holdninger og adferd.
Ildsjelene for prosjektet den gang var Erik Dalen fra Ipsos (den gang MMI) som fikk med seg professor ved institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Oslo (UiO), Ottar Hellevik, på laget. For begge disse to utviklet Norsk Monitor seg etter hvert til å bli noe av et livsverk, karrieremessig og forskningsmessig. 40 år senere er Ottar Hellevik fortsatt tilknyttet prosjektet.
Fra 2024 overtok imidlertid professor ved institutt for sosiologi og samfunnsgeografi Magne Flemmen fra UiO Ottars rolle som fagansvarlig for Norsk Monitor. Sterk kobling til akademia er sentralt for Norsk Monitor.
Langsiktig dataserie og metode
At en kommersiell syndikert samfunnsundersøkelse har blitt gjennomført hvert annet år sammenhengende i 40 år, er unikt, også i global sammenheng. Denne lange tidsserien gir unike muligheter for å studere utviklingstrekk i befolkningens verdier og holdninger over tid. Hver runde omfatter omtrent 3 500 respondenter som svarer på et bredt spekter av spørsmål, noe som muliggjør detaljerte analyser av samfunnsendringer. Utfyllingen tar respondentene mellom tre og åtte timer å fullføre. Det er nok spenningen og mangfoldet i temaene som gjør at så mange respondenter holder ut og fullfører.
Abonnentmassen er sammensatt og består av forskningsinstitusjoner, politiske partier, departementer, direktorater, interesseorganisasjoner, mediehus, samt større bedrifter/konsern. Utvikling av et nettbasert oppslagsverk/dashboard (Norsk Monitors indeksportal) har vært en viktig årsak til den nye veksten blant abonnenter til Norsk Monitor de senere år. Dashboardet gir enkel tilgjengelighet til dataene i form av temabaserte rapporter og trendtabeller som er lett å finne frem i, også for uinnvidde innen markedsanalyse. Norsk Monitor er ikke lenger (kun) for forskere og spesialister, men også for folk flest på leting etter fakta om den norske befolkning og livet de lever.
Verdiendringer og samfunnsutvikling
Mange spørsmål har vært stilt med identisk ordlyd sammenhengende i 40 år. Det betyr at vi kan både følge trendutvikling i nordmenns holdninger og verdier, og studere “bølger” i oppslutningen om ulike verdispørsmål gjennom 40 år.
Studier av verdiendringene fra 1987 frem til 1993 (“under jappekrisa”) har bl.a. gitt uvurderlig grunnlag for å kunne beskrive og forutse verdiutviklingen i tidene vi nå er inne i. Dette er en tid som har vært preget av pandemi, høye strømpriser, krig i Europa, høyt rentenivå, synkende valutakurser, høye matpriser og generell dyrtid.
Den lange tidsserien muliggjør ikke bare studier av gradvise trender, men også av mer plutselige skiftninger i befolkningens holdninger. Dette har vakt interesse i offentligheten og fått oppmerksomhet i medier og politiske fora. Ipsos direktør var blant annet innleder og diskuterte verdiutviklingen i det norske samfunnet med Fredrik Solvang på “Debatten” i fjor høst. Årets runde ble i tillegg presentert både for statssekretærene på Stortinget, og for Regjeringen på Strategikonferansen deres i inngangen til året.
Fv.: Eirik Ekrann, Lars Erik Lie og John Spilling etter presentasjonen av årets runde for statssekretærene på Stortinget.
De neste 40 årene?
Arbeidet med 2026-runden av Norsk Monitor starter våren 2025. Datainnsamlingen innebærer omfattende telefonintervjuer og videreutvikling av analyseverktøy. En digital indeksportal har gjort dataene mer tilgjengelige for ulike brukergrupper, og det vurderes hvordan kunstig intelligens kan bidra til å organisere og systematisere dataene på stadig nye og mer innsiktsfulle måter.
Norsk Monitor har utviklet seg fra en kommersiell undersøkelse til en viktig dokumentasjon av norske samfunnsforhold. Den videre utviklingen av undersøkelsen vil kunne gi ytterligere innsikt i hvordan verdier og holdninger formes og endres over tid.
Annonse
Annonse
