Innledning
Norsk Innovasjonsindeks (NII) er utviklet av professorene Tor W. Andreassen (NHH), Seidali Kurtmollaiev (Kristiania og NHH), og Line Lervik-Olsen (BI og NHH) som en del av forskningssentrene Senter for tjenesteinnovasjon (CSI) og Digitale innovasjoner for bærekraftig vekst (DIG) ved NHH. NII er en nasjonal årlig måling av oppfattet innovasjonsevne blant norske selskaper, slik kundene opplever det. Vi innhenter omtrent 23 000 kundestemmer årlig. NII-metodikken er nå adoptert i ni andre land, med Vietnam som det siste tilskuddet, og opereres identisk i hvert land av et universitet og en forskergruppe under merkenavnet Innovation Index Coalition (IIC). Indeksen gir innsikt i hvordan kundene opplever innovasjonen i bedriftenes produkter og tjenester. Dette kundeperspektivet er essensielt, da det er kundenes adopsjon og bruk som til syvende og sist bestemmer suksessen til nye produkter og innovasjoner.
Betydningen av NII for Kunder, Lovgivere og Ledere
Betydningen av NII for kunder, lovgivere og ledere kan ikke undervurderes. For kunder gir NII en stemme i innovasjonsprosessen ved å la dem uttrykke sine oppfatninger om selskapenes innovasjonsevne og markedstiltrekning. Dette er viktig, da kunder ofte har den beste forståelsen av hva som virkelig fungerer i praksis og hva som tilfredsstiller deres behov. For lovgivere gir NII verdifull innsikt i hvor godt norsk næringsliv tilpasser seg endringer og driver innovasjon. Dette kan være kritisk informasjon når man utvikler politikk som skal støtte og stimulere til innovasjon på nasjonalt nivå. For bedriftsledere er NII et uvurderlig verktøy for å forstå hvordan de står i forhold til konkurrentene når det gjelder innovasjon, og hvor ressursene bør allokeres for å forbedre innovasjonsevnen, øke kundelojaliteten og styrke markedsposisjonen. Slik sett er NII den beste garantien for en positiv Return on Innovation.
Modellen Bak NII
NII-modellen er utviklet gjennom en grundig litteraturgjennomgang og dybdeintervjuer med kunder. Modellen baserer seg på strukturell likningsmodellering (Structural Equation Modeling, SEM) ved bruk av programvaren LISREL 9.30 for å teste de konseptuelle modellene. For mindre utvalg, som individuelle selskaper eller spesifikke segmenter, brukes SmartPLS 3.2.6.
Sammensetning av spørreskjemaet
Vi ønsker at norske virksomheter tar NII-logikken og modellen i bruk. Derfor er vi åpne om måleinstrumentet og ber aktører som bruker det i sin virksomhet å gi en riktig referanse for opphavet. Spørreskjemaet som brukes i NII dekker flere dimensjoner av oppfattet innovasjon, med tre endogene variabler og fire eksogene variabler, hver med en rekke spørsmål.
| NII SPØRRESKJEMA |
| Hvor sannsynlig eller usannsynlig er det at du vil: |
| • fortsette som kunde hos X? • anbefale X, dersom noen spør deg om råd? • omtale X på en positiv måte? |
| Nå ber vi deg om å sammenligne X med andre leverandører som tilbyr samme produkter og tjenester. |
| Sammenlignet med andre tilsvarende leverandører, i hvor stor grad passer følgende utsagn til X? |
| • Har produkter og tjenester av bedre verdi • Har bedre kvalitet på sine produkter og tjenester • Har bedre omdømme • Er mer attraktiv enn andre leverandører av samme produkter og tjenester |
| Hvor enig eller uenig er du i følgende beskrivelser av X? |
| • X endrer markedet med sine tilbud • X er en kreativ bedrift • X er først ute med nye løsninger • X er innovative |
| I hvilken grad: |
| • vil du beskrive X sine produkter og tjenester som digitale? • anvender du digital teknologi når du kjøper og benytter deg av det X tilbyr? • forbinder du X med avansert digital teknologi? |
| Hvor enig eller uenig er du i følgende beskrivelser av X? |
| • X har innovative løsninger som er positive for miljøet og samfunnet • X prioriterer å gjøre gode ting for miljøet og samfunnet • X kommer regelmessig opp med nye løsninger på sosiale og miljømessige utfordringer • Miljø og samfunn er like viktig for X som lønnsomhet når de kommer med nye produkter og tjenester |
| Under ber vi deg om å svare på noen spørsmål som går på X sitt markedstilbud. |
| Tenk tilbake på dine erfaringer med X, og vurder om du har opplevd noen endringer i bedriftens markedstilbud de siste månedene. Her mener vi omfanget på endringene, ikke om de var positive eller negative. I hvilken grad har det vært en endring i: |
| • hvordan X sine produkter og tjenester imøtekommer dine ønsker? • hvordan X sine produkter og tjenester dekker dine behov? • X sitt totale markedstilbud? |
| Nå ber vi deg tenke på dine opplevelser når du mottar eller benytter deg av X sine produkter og tjenester. |
| Tenk tilbake på dine erfaringer med X, og vurder om du har opplevd noen endringer i måten du har fått eller brukt X sine produkter og tjenester på de siste månedene. Her mener vi omfanget på endringene, ikke om de var positive eller negative. I hvilken grad har det vært en endring: |
| • i hvordan X leverer det de lover? • i hvor enkelt det er å bruke X sine produkter og tjenester? • i hvor raskt det er å bruke X sine produkter og tjenester? • i din egen innsats ved bruk av X sine produkter og tjenester? |
| Her ber vi deg tenke på din relasjon med X. |
| Tenk tilbake på dine erfaringer med X, og vurder om du har opplevd noen endringer i hvordan bedriften har tatt vare på sine kunder de siste månedene. Her mener vi omfanget på endringene, ikke om de var positive eller negative. I hvilken grad har det vært en endring: |
| • har det vært en endring i måten du blir behandlet på av X? • har det vært en endring i måten X tar vare på deg som kunde? • har det vært en endring i måten X kommuniserer med deg? |
| Nå ber vi deg tenke på designet av X sine digitale og fysiske løsninger (hjemmesider, app, lokaler, produktinnpakning, visuell profil o.l.). |
| Tenk tilbake på dine erfaringer med X, og vurder om du har opplevd noen endringer i bedriftens fysiske eller digitale løsninger de siste månedene. Her mener vi omfanget på endringene, ikke om de var positive eller negative. I hvilken grad har det vært en endring: |
| • i X sitt produkt- eller tjenestedesign? • i det visuelle inntrykket X sine produkter og tjenester gir? • i utseendet til X sine digitale eller fysiske løsninger (nettsider, applikasjoner, lokaler, stand o.l.)? |
| Hvilke følelser opplever du når du bruker Xs produkter og tjenester? |
| • Likegyldig • Kjeder meg • Deprimert • Skuffet • Sint • Irritert • Misfornøyd |
| Tenk deg en ideell leverandør av denne tjenesten. Hvor nært opp til dette idealet er X? |
| I forhold til dine forventninger, i hvilken grad har X innfridd disse? |
| Totalt sett, hvor tilfreds eller misfornøyd er du med X? |
| Hvilke av X sine produkter og tjenester tenkte du mest på da besvarte spørsmålene om denne bedriften |
| Hvilke endringer, om noen, har du lagt merke til at X har gjort på grunn av den økonomiske situasjonen vi befinner oss i? |
Research Design
NII bruker et grundig og metodisk forskningsdesign for å sikre at dataene som samles inn, er representative og pålitelige. Forskningsdesignet dekker valg av datakilder, utvalg av bransjer og virksomheter, samt antall respondenter.
Bruk av Data fra Statistisk Sentralbyrå (SSB): Data fra SSB brukes som grunnlag for å identifisere de mest relevante bransjene og virksomhetene i Norge. SSBs data gir innsikt i husholdningenes forbruksmønstre, som er avgjørende for å velge de riktige selskapene for inkludering i NII. Formålet er å dekke bransjer som til sammen representerer minst 70 % av husholdningenes totale forbruk. Dette sikrer at de utvalgte bransjene er økonomisk betydningsfulle og relevante for et bredt spekter av forbrukere.
Utvelgelse av Bransjer: Ved utvelgelse av bransjer legges det vekt på de med høyest andel av husholdningenes forbruk. Virksomheter som i sum utgjør 70 til 80 prosent markedsandel i hver bransje blir valgt ut. Dette inkluderer både vare- og tjenestebransjer. For eksempel ble de første årene av NII konsentrert om bransjer som detaljhandel, bank, telekommunikasjon og posttjenester. Disse bransjene ble valgt fordi de er umiddelbart relevante for forbrukerne og har en betydelig markedsandel.
Utvelgelse av Virksomheter: Innenfor de utvalgte bransjene velges selskaper basert på deres markedsandel. For å være inkludert i NII, må selskapene til sammen utgjøre minst 70 % av markedsandelen i hver bransje. Selskapene deles inn i to grupper: forskningsutvalget og suppleringsutvalget. Forskningsutvalget består av selskaper som til sammen har over 50 % av markedsandelen i sin bransje, mens suppleringsutvalget består av de resterende selskapene. Dataene fra forskningsutvalget brukes til å samle inn informasjon om alle variablene av interesse, mens dataene fra suppleringsutvalget brukes til å måle oppfattet innovasjonsevne, relativ attraktivitet og kundelojalitet.
Antall Respondenter og Utvalg: NII benytter seg av et nasjonalt representativt utvalg av den norske befolkningen over 15 år. Respondentene rekrutteres av Norstat fra deres nasjonalt representative web-panel, som består av omtrent 40 000 individer. Dette panelet tillater representative utvalg basert på kjønn, alder og geografisk beliggenhet. Panelet har en årlig utskiftning på under 15 %, og det pågår kontinuerlig rekruttering for å opprettholde og øke antallet deltakere. Rekrutteringsprosessen baseres på tilfeldig utvalg og starter ofte med en telefon- eller ansikt-til-ansikt-invitasjon. Deltakelsen er incentivbasert, hvor opptjente poeng kan veksles inn i gavekort eller donasjoner til veldedige formål. Når de årlige undersøkelsene gjennomføres, benyttes kvartalsvise data. I begynnelsen av hver kvartalsundersøkelse velger tilfeldig utvalgte panelmedlemmer selskaper de har brukt de siste seks månedene fra en liste. Hver respondent fyller ut spørreskjemaet for opptil seks selskaper (tre fra forskningsutvalget og tre fra suppleringsutvalget) som er tilfeldig valgt fra de selskapene respondenten har identifisert. Minimum 300 respondenter rekrutteres per selskap i forskningsutvalget, og minimum 100 respondenter rekrutteres per selskap i suppleringsutvalget. Disse kvotene fylles ved tilfeldig utvalg fra det nasjonalt representative utvalget av respondenter i løpet av et kalenderår.
Konklusjon
Norsk Innovasjonsindeks (NII) er et kraftig verktøy for å måle og forstå innovasjon fra kundenes perspektiv. Ved å gi innsikt i hvordan kundene oppfatter innovasjon, gir NII verdifull informasjon som kan brukes av selskaper til å forbedre deres markedsposisjon, av lovgivere til å forme innovasjonspolitikk, og av kunder til å bedre forstå hvilke selskaper som leder an i innovasjon. Forskningsdesignet sikrer at dataene er representative for den norske befolkningen og dekker et bredt spekter av økonomisk viktige bransjer, noe som gjør NII til en pålitelig kilde for innsikt i norsk innovasjon. Vi oppfordrer norske virksomheter til å implementere NII-metodikken og tilbyr måleinstrumentet til relevante analysemiljøer og rådgivningsselskaper som kan assistere virksomhetene.