Opinion “vant valget” med lavest samlet avvik

mandag, 20 september 2021

Om forfatteren

Sara Viken Løvhaug

Sara Viken Løvhaug

Publisert av redaksjonen

Opinion “vant valget” med lavest samlet avvik
Opinion “vant valget” med lavest samlet avvik

- Flere av analysebyråene har jevnt over levert godt i sine siste målinger før valget. Det er en styrke for bransjen og faget vårt, sier fagsjef for politikk og samfunn i Opinion, Henrik Høidahl.

 

For de fleste handler resultatene fra et politisk valg om hvilke politiske partier som vinner og taper - men for analyseinstituttene betyr det også å få den faktiske fasiten på tallene de måler (se fullstendig oversikt nederst i saken).

 

Valgets mest treffsikre byrå
Som ved valget i 2019 er det igjen Opinion som kan titulere seg med å være det mest treffsikre byrået, basert på målingene de gjorde for Dagsavisen, FriFagbevegelse og Avisenes Nyhetsbyrå 10. september. Rangeringen av analyseinstituttene er gjort av Poll of Polls.


Fagsjef for politikk og samfunn i Opinion, Henrik Høidahl, er godt fornøyd med et samlet avvik på 5,3 prosentpoeng.

Henrik Hoidahl Opinion

- Vi kan jo ikke være annet enn veldig fornøyde med å bli utropt til analysebyrået med den mest treffsikre målingen på nasjonalt nivå. Det var en kåring Opinion også vant etter kommunevalget i 2019. Et samlet avvik på 5,9 prosent poeng i 2019 og 5,3 i år lar seg høre.

 

 

- Sånn sett er vel det en bekreftelse på at vi gjør noe som er riktig, og så er vi klar over de tilfeldighetene, feilmarginene og de statistiske lovene som gjelder for alle, sier han.


Hvor høyt avvik kan man vanligvis forvente?


- Det er ikke så lett å tallfeste. Men det vi bør forvente av en god måling, er at resultatene per parti ligger innenfor den statistiske feilmarginen. Den ligger mellom ett og tre prosentpoeng når utvalget er på 1000 respondenter. Opinions siste måling er godt innenfor feilmarginen for alle partiene.

 

Gjennomsnittlig avvik på 9,7

De 18 målingene som er med i Poll of Polls rangering viser et gjennomsnittlig avvik på 9,7, og med noen få unntak er det ikke mange prosentpoeng som skiller de andre instituttene fra hverandre.


- Flere av analysebyråene har jevnt over levert godt i sine siste målinger før valget. Det er en styrke for bransjen og faget vårt. Det er selvfølgelig hyggelig å komme såpass nær det endelige valgresultatet, men gitt at det er utvalgsundersøkelser vi driver med, er det statistikkens lover som vi alle må forholde oss til, enten vi gjennomfører undersøkelser eller fortolker resultater. Det er ikke eksakt vitenskap, og en presisjon på desimalnivå kan vi verken forvente eller gi inntrykk av at vi skal levere, presiserer Høidahl.

 

Hva tror du skyldes at Opinion traff så godt i år?

 

- Vi synes å ha gode, representative utvalg, og mottar dermed gode rådata fra Norstat. Så er jeg godt fornøyd med at vi holder fast ved metodikken og modellen vår, at vi er konsistente over tid. Vi har ikke falt for fristelsen å gjøre justeringer i vektemodellen inn i det siste eller skjønnsmessig vekte data, noe vi av prinsipp aldri gjør, på bakgrunn av andre partibarometre eller observerte eller påståtte strømninger i samfunnet.

 

- Opinion hadde for eksempel en del avvik fra gjennomsnittsmålingene i september og noen av de store enkeltmålingene i den siste målingen vår før valget, særlig for Arbeiderpartiet og SV. Men vi var tro mot metoden, og så viste det seg at vi traff veldig godt på de to partiene, sier han.

 

Har du lest denne? Dette kjennertegner velgerne til de ulike partiene

 

Mange faktorer spiller inn

Selv om de fleste institutter har truffet mer eller mindre like godt i år, er det enkelte som stikker seg ut som spesielt presise og upresise. Likevel mener Høidahl at man stort sett har ligget innenfor det intervallet man bør forvente at resultatene skal ligge, og at det er mange faktorer som spiller inn på målingenes nøyaktighet.

 

- Når det snakkes om at målinger spriker, så har det blant annet å gjøre med kvaliteten på utvalgene som ligger til grunn for partibarometeret, størrelsen på utvalget, tidspunktet og tidsrommet for når målingen er gjennomført, den bakgrunnsdataen og de vektemetodene som brukes. Resultater fra utvalgsundersøkelser vil naturlig nok aldri speile befolkningen helt, og det vil være variasjoner i målingene.

 

- Byråene har sine metoder for å justere skjevheter og vurdere eventuelle erindringsfeil i spørsmålet om hvilket parti man stemte på ved forrige stortings- eller kommunevalg. Ulike utvalg, ulike metoder, ulike tidsrom kan gi ulike resultater, sier han.

 

- Vi har en tillitskapital å forvalte

Kan vi altså stole på politiske meningsmålinger? Ifølge Høidahl er svaret:


- Ja, i all hovedsak kan vi det - så lenge de grunnleggende retningslinjene er fulgt, sier han.

 

Høidahl legger til at selv om de har gode erfaringer med treffsikkerheten, betyr ikke det nødvendigvis at det ikke kan være variasjoner mellom de forskjellige politiske meningsmålingene.

 

Forskning viser imidlertid at det ser ikke ut til å være en systematisk skjevhet over tid i norske målinger. Han mener at utfordringen snarere ligger i måten de politiske målingene formidles og fortolkes på.


- Vi ser dessverre fortsatt for ofte at små endringer fra en måling til en annen slås opp som at det har vært reelle velgerforflytninger, eller at det brukes ord – som ras, kollaps og krise – som det ikke er dekning for, statistisk sett i hvert fall. Som enkeltselskaper og bransje har vi en tillitskapital å forvalte, og vi har stadig en jobb å gjøre når det gjelder å overføre metodekunnskap til norske medier og alle brukere av politiske meningsmålinger.

Her er hele oversikten fra Poll of Polls:

NY Pollofpolls 2021