Det har aldri vært så mange datingapper tilgjengelig. Det har heller aldri vært så mange single i Norge. Hva er det som skjer med oss?
For noen år siden gjennomførte jeg et eksperiment som kanskje har gitt noen svar på det.
Da datingappen Tinder kom til Norge i 2012, var nok jeg og vennene mine noen av de første som tok det i bruk. To år senere var jeg (som mange andre) drittlei av hele appen. Ikke hadde det resultert i noe forhold for hverken meg eller noen andre jeg kjente. Men i stedet for å slette Tinder, fikk jeg idéen om å heller bruke det til å samle inn pannekakeoppskrifter.
Hvorfor pannekaker? Jeg har en personlig hypotese om at alle liker pannekaker, og alle har en pannekakeoppskrift.
Resultatet var overraskende gøy og innholdsrikt. Etter ett år hadde jeg haugevis av svar og oppskrifter. Jeg samlet alt sammen i en blogg og lanserte den på mine sosiale medier, og den gikk viralt. Det ble noen nyhetsoppslag og morsomme ut av det. Noen måneder senere havnet jeg i et forhold, dog ikke på grunn av min korte tilværelse som D-kjendis.
Da forholdet en dag tok slutt, havnet jeg ubønnhørlig på singelmarkedet igjen. Jeg lastet ned Tinder og gjorde meg en haug med nye erfaringer. For å holde motivasjonen oppe gjennom en stadig mer brutal datingtilværelse, begynte jeg å skrive ned tips, refleksjoner, råd og erfaringer for å motivere og inspirere meg selv til å orke å fortsette å sveipe og date. Det var til stor hjelp. Og jeg tenkte at andre kanskje også ville få nytte av det jeg hadde lært.
Dermed ble «Den lille, store Tinderkokeboken – 21 forsøk på kjærlighet og pannekaker» til, som nå er i salg. Den er skrevet for og til single som er drittlei av datingtilværelsen, og til de som er i forhold som lurer på hvordan det er å være singel «i disse dager».
Gjennom dette bokprosjektet har jeg utarbeidet noen hypoteser om hvorfor vi har over rekordhøye 1,4 millioner single i Norge, hvorfor 1 av 5 i Norge og halvparten av innbyggerne i Oslo bor alene, og hvorfor det aldri har vært så mange single, ufrivillig barnløse menn på 40 år som det er nå. Her er noen av dem:
Datingapper har gjort det kjempeenkelt å finne en date, men kjempevanskelig å finne kjærligheten. Vi bombarderes med valg og muligheter, og vi er rett og slett ikke skrudd sammen for å finne kjærligheten blant 2000 matcher på telefonen. Eller 20. Det optimale for oss mennesker er å ha mellom fem til åtte valg. Mer eller mindre enn det så kan vi gå i vranglås.
I tillegg tror jeg vi har blitt dårligere på å faktisk bestemme oss og ta et valg, rett og slett. Da kommer vi aldri nær én person. Mange ender opp med forpliktelsesangst, for vi tør ikke velge i frykt for å velge feil. For vi har så mange alternativer. Så vi velger situationships i stedet; forholdslignende relasjoner uten forpliktelser eller gud forby: Følelser.
Noen vil si at vi har en singelkrise i Norge. Det er jeg ikke enig i. Men jeg tror vi har en slags sårbarhetskrise gående. Vi tør ikke helt å være sårbare og fortelle hverandre hva vi faktisk vil ha! Være seg forhold eller noe mer uforpliktende. Så vi kretser bare rundt hverandre. Hvorfor har det blitt slik?
Jeg tør påstå at det er ingen andre generasjoner som har opplevd like mange avvisninger innen kjærligheten som Millenials og Gen-Z. Det er også de to generasjonene som har avvist flest. Hver dag blir vi avvist og avviser andre i bøtter og spann inne på datingappene. Vi ghoster og submariner og holder på. Men alle disse avvisningene gjør noe med oss. Vi bygger opp en mur for å beskytte oss, som blir høyere for hver gang vi opplever en avvisning, eller må avvise noen. Det er klart det koster! Og da er situationships og mer uforpliktende relasjoner forlokkende.
Så er det noe håp, da? Å ja. Det er det!
Pendelen innen datingkulturen har begynt å svinge tilbake fra at vi gjemmer oss bak skjermer, apper og uforpliktelser. Stadig flere har sett verdien av det våre forfedre tok for gitt, nemlig fysiske møteplasser. Derfor dukker det opp flere og flere tjenester og selskaper som arrangerer fysisk speeddating og blinddating, som forhåndsgodkjenner deltakere og sørger for at alle involverte har en god opplevelse. I det siste har mange av disse selskapene meldt om at de sliter å få tak i nok menn. Litt merkelig hvis man ser nærmere på de siste månedenes diskusjoner i media om menn, sjekking og kjærlighet.
Stadig flere har begynt å oppleve gleden av å fysisk gå bort til hverandre og rett og slett sjekke opp hverandre. Å bli sett og snakket med. Men dette krever noe av det aller skumleste i hele verden; å være sårbar! Skummelt, men viktig.
Hvis man tør å være sårbar med noen, og de avviser deg eller ikke takler at du er det, så er den personen uansett ikke rett for deg. Da har du spart masse tid du kan bruke på å finne noen andre.
Tinder og datingapper har sakte, men sikkert tatt fra oss sårbarheten vår. Nå er det på tide å ta den tilbake.
Helge Ove Søndenaa Svendsen
PS: «Den lille, store Tinderkokeboken» får du kjøpt i din nærmeste bokbutikk og her: https://www.jarenforlag.no/products/den-lille-store-tinderkokeboken
Annonse
Annonse
