Hovedbilde: Sunneva Kilsti fra Opinion, Kjersti Kræmmer fra Respons Analyse og Lars Erik Lie fra Ipsos (Foto: John Lauring)
Hva slags råd er det å gi en bransje som sliter? Torsdag 19. september arrangerte Virke Handelskonferansen 2024 med tema veivalg. Som kjent har handelsstanden hatt tøffe år etter pandemien, grunnet økte kostnader, trøbbel i leverandørkjeden og sviktende salg. Både bransjen og aktørene leter etter nye løsninger.
Verdens ressurskrise, klimakrise og naturkrise utgjør et dystert bakteppe for alle som ønsker fortsatt vekst i den lineære økonomien. Derfor handlet en av sekvensene om bærekraft. Her var Ipsos, Opinion og Respons Analyse invitert til å dele innsikt om forbrukernes forhold til bærekraft. Sammen med Kjersti Kræmmer og Lars Erik Lie hadde jeg gleden av å representere bransjen i en scenesamtale om nordmenns forhold til bærekraft. Som kort oppsummert er ambivalent. Folk vil, men får det ikke til. Fristelsen fra havet av billige alternativer blir for stort.
Nordmenn er i verdenstoppen på forbruk. Samtidig har vi et et skyhøyt selvbilde når det gjelder vårt bidrag til en bærekraftig utvikling. Når det gjelder mulighet for å bidra til endring, er kontrasten stor blant forbrukerne: Halvparten mener egne valg i hverdagen har betydning for en bærekraftig utvikling, mens 1 av 3 mener personlige atferdsendringer ikke hjelper. 7 av 10 nordmenn oppgir at de ønsker å leve mer bærekraftig, men mange sliter med å ta de gode valgene i hverdagen på grunn av pris og tilgjengelighet.
Ifølge flertallet har de med mest makt også mest ansvar, noe som retter søkelyset mot politikere og næringsliv. Og inntrykket av næringslivets bidrag til en bærekraftig utvikling er dårlig. Bare 1 av 4 mener norske bedrifter gjør en seriøs innsats for å redusere miljøforurensing og klimagassutslipp. Enda færre mener bedriftene gjør tiltak av betydning for å redusere nedbygging av natur og ta vare på artsmangfold.
Når lite skjer fra næringslivet, hvordan skal forbrukerne orke å holde trykket oppe selv? Trenden viser at færre enn før er opptatt av bærekraft. Samtidig sier hele 9 av 10 nordmenn at de kan redusere det materielle forbruket sitt uten at det går ut over livskvaliteten. Som tallet viser, mener et stort flertall at det er mulig å leve og forbruke på en annen måte enn i dag.
Så hvordan kan handelsnæringen bidra til en positiv endring? Ved å skape en næring som produserer og selger færre varer, med bedre kvalitet, som er laget av gjenbruksmaterialer og som kan repareres. Forbrukernes evne til å ta gode valg på individuell basis er for svak, og bruk-og-kast systemet er for sterkt. Derfor må næringen ta grep og ikke vente på et mirakel på etterspørselssiden, eller på reguleringer og støtteordninger fra staten. Ved å endre tilbudet fra lineært til sirkulært vil næringen ta et bærekraftig veivalg og samtidig gi forbrukerne det de egentlig vil ha.