En kjempe forlater norsk markedsanalyse

mandag, 03 oktober 2016

Om forfatteren

Tom Hansen

Tom Hansen

En kjempe forlater norsk markedsanalyse
En kjempe forlater norsk markedsanalyse

Han er stor på alle måter og har vært med i bransjen siden 1972. Han har vært med på en rivende teknologisk utvikling og internasjonalisering av bransjen. Og han har vært en av arkitektene bak Gallups vekst i Norge. Hans hovedfokus har vært medielandskapet, mediefaget, og hvordan vi som forbrukere, bruker mediene. Han elsker å reise. I juni starter han på en ny og ukjent reise, - som pensjonist.

For de neste tolv månedene har han en god plan, men det kommer vi tilbake til.

Are Kværk startet sitt yrkesaktive liv i Forsvaret. Han har offisers grad – kaptein i Det Kongelige Norske Luftforsvaret. Se for dere Are i uniform? For de som ikke kjenner militære distinksjoner kan man lett tenke – general!

Forlot Forsvaret.

Are forlot Forsvaret i 1968 og etter utdannelsen på i BI i 72, ble både han og studiekameraten Stein Erik Selfors plukket opp – samtidig – til Ernst G. Mortensens Forlag. Forlaget skulle ha de to flinkeste fra avgangskullet. Fra 1976-79 var han markedssjef ved Ukepressens Informasjonskontor og i 1979 startet han Institutt for kommunikasjon AS i tett samarbeid med MMI. I 1991 kom han til Norsk Gallup og endte der opp med å bygge opp medieseksjonen, som i dag utgjør omlag halvparten av selskapet. Da han passerte 60 år ble han utnevnt til utviklingsdirektør og de siste halvannet år har han vært HR-direktør. Hadde han fortsatt i TNS til oktober, hadde det blitt 25 år i selskapet.

Et prosjekt å være stolt av

Når han skal trekke fram et prosjekt han er stolt av, nevner han Kanalvalgs-undersøkelsen. Det er her han har hatt sitt fokus, på mediebruk og hva som motiverer folk til å bruke mediene slik de gjør, medienes instrumentalitet. Are har også skrevet lærebøker om markedskommunikasjon og mediebruk og undervist som timelærer på høyskolene i en årrekke. Til tross for at han har vært «sjef» nesten hele sitt voksne liv, liker han best å holde på med mediefaget, og å bedrive analyse.

NMF, Mediaforum og ESOMAR

Are har vært med i NMF siden 1972, fra den gang man måtte søke om medlemskap og bli anbefalt av et medlem i Norsk Markedsforsk-ningsforening, som foreningen het på den tiden. I 2003 ble han Årets Markedsanalytiker. Han mener NMF har vært viktig både for seg selv og for bransjen. Med sitt hovedfokus på mediene har han vært svært synlig på utallige arrangementer. Han har i mange år representert Gallup og TNS som sponsor og ofte også som foredragsholder på Media-forum. Allerede i 1987 fikk han Mediaforums hederspris og i 2014 ble han utnevnt til æresmedlem, som foreningens eneste. Han har holdt en rekke foredrag både i Norge og utlandet, og vært en hyppig deltaker på ESOMARS årlige kongresser. Å bygge relasjoner er noe av det viktigste vi gjør, mener Are. Kanskje har han vært en av de beste i bransjen på akkurat det?

Utviklingstrekk

Selv om bransjen har hatt stor hjelp av den teknologiske utviklingen, er det fortsatt de grunnleggende elementene i gjennomføringen som avgjør kvaliteten i en undersøkelse, mener Are. Han er redd for «lettvinte løsninger», selvrekrutterte utvalg og «intervjumaskiner». Å lage gode spørsmål er helt avgjørende for resultatet. Representative utvalg er en utfordring generelt, og spesielt når bransjen i stadig større grad benytter paneler. Men hva er alternativet, spør Are. Han tror vi går i retning av å gjennomføre undersøkelser i mindre utvalg. «Godt nok undersøkelser» som ikke gir oss resultater med desimaltall, men tilstrekkelig viten til å se retningen. Han tror vi de neste 10 årene bare vil sitte igjen med et fåtall store aktører i bransjen og mange små spesialistselskaper. Kundene vil gjøre mer selv, sosiale medieplattformer gir nye muligheter, og vi vil se en bransjeglidning hvor konsulentselskapene – rådgiverne – vil ta enda større deler av markedet, tror Are.

Heller penger i banken enn i parketten

For et år siden tok Are og samboer Britt en viktig beslutning som legger til rette for det de liker best, - å reise. De solgte den store leiligheten på nesten 200 kvm og flyttet til en mindre på drøyt 80 kvm i nabolaget på Frogner. En strategisk beslutning som legger til rette for de neste årene som pensjonist. Are og Britt, som har holdt sammen i 23 år, elsker å reise. Men de tror også at de skal få mer tid til barn og barnebarn og til å bruke familiens landsted i Risør, som de har oppgradert gjennom mange år.

Cuba og Kos

Are og Britt er stadig på farten. De har spesielt forelsket seg i Cuba og i ferieøya Kos. På Kos har de feriert de fleste av de siste 30 årene, noen år flere ganger. Cuba har de besøkt nesten hvert år de siste 10 årene. Hva er det med Cuba, spør vi?

Kanskje er Cuba alt Norge ikke er, sier Are. Cuba er ikke demokratisk, men et kommunistisk militærdiktatur, med den tette overvåkningen av befolkningen som gjerne hører med. Den jevne cubaner er «lutfattig». Lønningene er lave og mange er arbeidsledige. Til tross for at landet er rikt på naturressurser og har gode vekstforhold for matproduksjon, klarer ikke regimet å brødfø sin egen befolkning. I arbeidslivet er det ingenting som stimulerer til ekstra innsats eller initiativ. Cubanerne lever for dagen i dag, - mange vet ikke om de får mat på bordet i morgen. Kanskje nettopp derfor lever de i nuet og gir utrykket «Carpe Diem» et virkelig ansikt – livsglede. Cuba er ikke god vin og heller ikke spesielt god mat, forteller Are. Men for oss er Cuba menneskene. Rytmen. Sensualiteten. Solidariteten. De som har lite er likevel flinkere til å dele på det lille de har. Det gjør noe med oss når vi besøker Cuba.

Vår felles sønn

På Cuba traff Are og Britt afrocubaneren Claudio, som nå er 54 år. Claudio er utdannet engelsklærer, men fordi han ikke vil jobbe for regimet, tilhører han de som har minst. Claudio har blitt Are og Britts felles «sønn». Gjennom Claudio driver de sitt lille bistandsprosjekt på Cuba. Hver gang de reiser har de med seg innsamlede klær, briller, tannbørster, tannkrem, deodoranter og ikke minst barneklær. Også utrangerte mobiltelefoner samles inn før avreise. 120 kg bagasje på turen bort, 24 kg på tilbakereisen til Norge. På Cuba deler man alt, også flasken med RUM.

Kontrollert kapitalisme

Cuba er i endring. Raúl Castro vil ikke ha demokrati, men han vil ha en form for kontrollert kapitalisme. Ingen er rike på Cuba, men middelklassen vokser. Dersom du er så heldig å ha jobb, er du som regel statsansatt. Da kan du kanskje tjene 180 kr i måneden. Det holder ikke til å brødfø en familie. På de siste turene har de merket en større optimisme. Are tror det vil fortsette i den retningen, særlig etter Obamas besøk, selv om det går langsomt.

En god plan for det neste året

Are er glad i å jobbe, sosialt engasjert, og kanskje ville han egentlig ha jobbet litt lenger. Men i TNS er det aldergrensen på 70 år som gjelder. Så derfor har han og Britt allerede lagt planene for de neste 12 månedene. Han ramser opp destinasjon etter destinasjon, både i Europa og utenfor. Så har de barnebarna, til sammen syv + en på vei. Det blir kanskje ikke så mye plass til å besøke landstedet i Risør allikevel? Han trenger et år på seg for å finne ut hva han skal gjøre som pensjonist. Skal han skaffe seg en hobby? Kanskje gjør de det enkelt, han og Britt, de bare fortsetter å reise…