Barnefattigdom er noe vi må snakke mer om!

tirsdag, 03 mars 2020

Om forfatteren

Ragnar Madsen

Om forfatteren

Sigrid Øvereng

Respons Analyse

Barnefattigdom er noe vi må snakke mer om!
Barnefattigdom er noe vi må snakke mer om!

Kirkens Bymisjon ser mange barn i Norge som vokser opp under forhold de ikke skulle oppleve. -Vi prøver med våre tiltak å utgjøre en forskjell og jobber for å lindre, men vil også avdekke og påvirke årsaker, levekår og tjenester til barn som ikke har det bra nok, sier Janne Olise Raanes, avdelingsdirektør i avdeling Oppvekst og frivillighet.

I Kirkens Bymisjon ser de at utviklingen dessverre går i feil retning, til tross for stadig økte bevilgninger til tiltak. Men de visste for lite om hvordan barn opplever det å vokse opp i en familiesituasjon preget av svekket økonomi. De ønsket derfor å gjennomføre et større prosjekt om barn som vokser opp i fattige familier og inngikk et samarbeid med Respons Analyse for å få innsikt i denne tematikken.

HVORFOR ER DET SÅ VIKTIG AT BARNA SELV SKAL BLIR HØRT?

Prosjektet startet med en kartlegging av enkelte kommuner. Her ble behovet for å løfte frem barnas egne stemmer raskt avdekket. Ifølge Barnekonvensjonen har barn rett til å bli hørt i saker som angår dem – et prinsipp som utgjorde hjørnesteinen i prosjektet.

17 ungdommer ble intervjuet i prosessen, og funnene fra intervjuene ga verdifull og solid innsikt i hvordan de erfarer å vokse opp i familier med dårlig råd. Undersøkelsen gjorde det tydelig hvor gjennomgripende det påvirker barnas oppvekst å vokse opp med svak økonomi, og hvordan de vurderer tiltakene som blir iverksatt, i kommunen og på nasjonalt nivå, sier Kathrine Lønvik - seniorrådgiver i seksjon for fag og tiltaksutvikling i Kirkens Bymisjon.

KREVENDE INTERVJUER

Anita Lynne, leder for kvalitativ innsikt i Respons, hadde ansvar for intervjuene. Hun uttaler følgende om denne delen av arbeidet:

-Det å komme i kontakt med personer som har opplevd fattigdom på kroppen i Norge viste seg å ikke være så enkelt. Vi oppdaget at det er skambelagt på mange nivåer. Det var heller ikke så lett å bruke Kirkens Bymisjon sine kontakter da fattigdom og dårlig råd ofte er noe det ikke snakkes eksplisitt om i møte mellom de som arbeider med tiltak og de som benytter seg av dem. Vi benyttet oss i stedet av den såkalte ”snøballmetoden” hvor vi rekrutterte personer via noen som kjente noen. Videre ble det også gjennomført rekruttering via omnibus. Vi valgte en direkte form der vi tydelig adresserte tema for undersøkelsen. Vi valgte videre å operere med den mer dagligdagse formuleringen: «det å ha vokst opp med dårlig råd».

Dette fungerte også godt i intervjusituasjonen hvor vi slapp å bruke tid på å nærme oss problemstillingen. I stedet kunne vi bruke tiden på å gå i dybden på konsekvensene av det å vokse opp i fattigdom. Når du er oppriktig interessert i hva informantene dine mener, tenker og føler, opplever informantene seg respektert. Det at informantene hadde mulighet til å komme med innspill på hvordan de mener fattigdom blant barn kan bli redusert, var også en viktig motivasjonsfaktor for deltakelse.

2019-02-22

KVALITATIV TILNÆRMING PASSET BEST HER

Kathrine Lønvik sier: -I fattigdomsdebatten er det mye snakk om tall, om hvor mange som befinner seg i gruppen «fattige» og hvilke definisjoner som ligger til grunn for hvem som faller inn under denne kategorien (SSB-definisjon: vedvarende lavinntekt er en inntekt på 60% av medianinntekten over minst tre år). Vi ønsket å gå bak tallene og i dybden for å få vite mer om hvordan det oppleves å vokse opp i en familie med dårlig råd, på hvilke måter det merkes og hvordan de erfarer at hjelpeapparatet har vært. En viktig dimensjon med undersøkelsen har også vært hvordan vi skal snakke om fattigdom, hvilke begreper og ord om er hensiktsmessige og treffende og hvordan ungdommene selv mener det bør snakkes om. I forlengelsen av dette fikk vi også deres anbefalinger til fremtidige tiltak.

NOEN VIKTIGE FUNN

Lønvik fortsetter: -Vi har lært mye, blant annet om hvor komplekst og nyansert feltet er.

Respons Analyse har identifisert tre kategorier av fattigdom, og en av dem – kalt den private fattigdommen – er noe det ikke har vært skrevet mye om før. Det er familier med inntekt, egen eid bolig og en fasade som kan gjøre det vanskelig å fange opp at de har økonomiske problemer. Bak fasaden kan det ofte være stor gjeldsproblematikk, som gjør at foreldrene ikke får pengene til å strekke til. Selv om det går bra med mange som vokser opp med dårlig råd, er det viktig med en oppmerksomhet om at fattigdom finnes – også der man skulle tro det ikke eksisterte.

ØKT BEVISSTHET OM FATTIGDOM

Janne Olise Raanes sier: -Funnene har gjort oss enda sikrere på at fattigdom er noe det må snakkes høyt om, ikke minst om hvor stort arbeid barna gjør og hvor godt innarbeidede strategier de benytter for å skjule fattigdomsproblemer, for seg selv og for å foreldrene. Vi må snakke om fattigdom, for å styrke verdighet og motvirke skam. Vi ønsker en økt bevissthet om dette, både blant politikere, beslutningstakere og befolkningen generelt.

MARKEDSANALYSEBRANSJEN PASSER FOR SLIKE PROBLEMSTILLINGER

Markedsanalysebransjen produserer mye viktig innsikt for samfunnet. Det jobbes ofte i krysningspunktet mellom forskning og næringsliv. Hvorfor velger ofte offentlige institusjoner og organisasjoner analysebyråer i stedet for forskningsinstitutter og stiftelser?

Lønvik: -Vi ser at mange dyktige samfunnsvitere har kommet inn i markedsanalysebransjen, og vi erfarer at de kan levere god kvalitet. Analyseinstituttene er vant til å levere raskt og kunne komme fort på banen. Det var vi helt avhengige av i dette prosjektet. Med Respons Analyse har vi fått solid kvalitativ innsikt, skreddersydd etter våre behov. Det har gitt oss veldig nyttig kunnskap vi vil benytte i vårt fremtidige arbeid med barn og fattigdom.

Anita Lynne legger til: -Analysebransjen er en ressurs på det metodefaglige og vi kan bidra med en sterk empirisk basert kunnskapsproduksjon som er en fordel for kundene. For oss i Respons Analyse som gjennomfører et såpass stort volum av kvalitative undersøkelser hvert år får vi rett og slett en høy grad av erfaring innenfor feltet. Jeg opplever også at deler av markedsanalysebransjen er flinkere til å eksperimentere og utvikle nye kvalitative metoder enn forskningsinstitusjonene. Det å våge å utfordre rammene for eksisterende metoder og å tørre å utvikle nye metoder innenfor det kvalitative feltet er noe vi i Respons Analyse brenner for.

VIDERE FRAMDRIFT?

Kirkens Bymisjon lanserer en rapport 7. november, som både presenterer intervjuene med ungdommene og innsikt I hvordan syv kommuner på ulike måter jobber godt med barn som vokser opp i fattigdom. Kirkens Bymisjon ønsker med dette å få offentlig oppmerksomhet om dette, både fra politikere og media. Rapporten er en del av et større påvirkningsarbeid, og legger også grunnlaget for arbeid med en holdningskampanje som skal lanseres i mars 2020.

SAMFUNNSNYTTEN I DETTE PROSJEKTET

Kirkens Bymisjon håper at prosjektet de har gjennomfører kan føre til flere gjennomgripende endringer:

For mennesker som vokser opp i en slik situasjon?
En viktig motivasjon for ungdommene som deltok i undersøkelsen var å få formidlet sine erfaringer for å påvirke politikere og andre til å tenke mer på fattigdom. I intervjuene så vi at de var trygge i å fortelle om oppveksten sin og klare for å formidle erfaringene sine for å bidra til en bedre politikk på området. Å løfte fram barn og unges egne stemmer er viktig for oss.

For de som bistår mennesker i en slik situasjon?
Vi håper at tjenesteapparatet kan øke forståelsen av hvordan barna opplever fattigdommen på kroppen, og hvordan de ønsker at tiltak skal innrettes.

For beslutningstakere og politikere?
Vi håper de tar til seg hvor kompleks fattigdomsproblematikken er, at de tar dette mer alvorlig OG griper fatt i de underliggende årsakene. Fritidsaktiviteter blir gitt mye oppmerksomhet og er fint i seg selv, men det løser ikke grunnproblemet avslutter Janne Olise Raanes.